søndag 3. juli 2011

Hmmmm - da var turen over


Da er alle vel hjemme og godt er det. Ryanair var så hyggelige at de fraktet oss fra Bergamo til Sandefjord. Ola forlenget ferien litt ved å reise fra Oslo til Trondheim. Laaaaang dag.

Ola og Fredrik melder av for årets ferieprosjekt og takker for strålende turarrangering, guiding, nye vennskap, mye god oppkledning til frokost og deilig småkniving i bakkene. Plutselig dukker det nok opp nye kneiker som skal forseres :)

Ola og Fredrik Like Bergodal!

Dag 8 - På vei hjem...

"D" for Domodossola! Siste dag ble en fin og solfylt dag - bare ett Simplonpass for å komme oss over grensen til Italia. Helt fritt for visping ble det ikke - vi gjorde vel 1300 høydemeter over to mil. Resten av ruten var vel mest transport - huhei hvor det gikk innimellom alle vindkastene.






Her står Fredrik og Tomas klare til start. I dag var det Tomas som eide bakkene - plutselig ble han borte og vi fant ham ikke igjen før oppe på toppen.

Så ble det målgangspils, bussing, lauging, sprading, kulinarisering, sigarpatting og en alt for kort natt i Bergamo...

- Posted using BlogPress from my iPad

fredag 1. juli 2011

Dag 7 - Episk rute og mengder med vind

Det så litt stusslig ut da vi tittet gjennom soveromsvinduet i morges. Veldig mye tåke. Ganske kaldt var det også, så de fleste kledde seg for en god norsk vinterdag. Tomas kledde seg for en litt rar toillvinterdag, faktisk :)







Men så plutselig, såvidt på andre siden av fjellet var da været ganske så flott. Sjekk bildet vi tok etter toppen av Grimselpasset. Kaldt og mye vind - men tross alt flott :)




Fredrik stilte i klatretrøye i dag, og vi vet hva det betyr. Han hufset opp til Nufenenpass i rakettfart. Jøss som den gutten kan sykle. Sterkt! Deretter ble det St. Gotthardpass. Her viser Fredrik frem starten av brosteinene. Kanonflott klatring, veldig ristete og bratt - og frisk gufsevind midt i mot. Ingen slet med podagra og vi fikk ikke hagl. Takk til vår favoritthelgen :)







Yepps - en haug med brostensserpentinere!

Som om ikke det skulle være nok tøyset vi oss opp Furkapasset til slutt. Her var det ikke så grusomt bratt og vi fikk til og med litt hjelp av vinden.



Det ble nok ikke kaffe og is på Hotell Belvedere. Det var stengt og dessuten var vi vel egentlig klare for å trille til hotellet. Det ble en liten haug med sykkeltimer i dag...



Tomas måtte kaste inn håndkleet på grunn av sykkeltrøbbel. Regner med at han gruser oss i bakkene i morgen. Inger Eline og Lille-Fredrik prioriterte hverandre i dag og syklet hard og sammen - herlig!

- Posted using BlogPress from my iPad