Grappa per me ei miei amici!

Hurra!!!! For en avslutning! Konge! Beina pigge nesten som makrell - overraskende nok. Og en perle av en stigning opp mot Monte Grappa. Det var her italienerene hold stand mot østerrikerne&ungarerne under 1. verdenskrig. Sjekk bildene :) Spesielt bildet fra jernbanestasjonen i Bassano del Grappa. Langt opp, ja?






















Tårevått farvel med turgjengen, men
Ola og Fredrik er nå omsider installert på hotell Grimaldi i Venezia. Her har de hvite duker, mange retter og godt i glassene. Litt R&R nå så er vi klare for hverdagen :)

Vi er heldige vi!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Vel forsynt...

I dag ble det veldig langt, altså. Klarte å surre rundt på italienske veier i nesten 10 timer. Og når det ble såpass med bakker og uvant høy sommervarme, så fikk vi brynt oss ordentlig. Fredrik holdt stilen, men måtte til slutt innrømme at til og med han var forsynt. Ola fikk mer enn nok ganske tidlig, men klarte å komme seg i mål uten å bryte.

Vi nådde heldigvis middagen & er klare for tidlig kveld. Her er noen bilder som ble tatt underveis:















Og i morgen blir det Monte Grappa :)

Maniago - Transacqua. 138 km & 3445 høydemeter (!)

- Posted using BlogPress from my iPhone

Dagen for de smale veiene

God trening til Birken i dag. Masse vei som verken biler eller andre syklister så ut til å bruke. Fin skogstur på variert underlag :)

Fabelaktig vær fortsatt. Italienerne har virkelig skjønt det! Vel fremme i Maniago har vi til og med fire stjerner og luftkondisjonering :) Bra Bergodal!

Noen bilder fra turen:








Arta Terme - Maniago. 82 km & 1617 høydemeter.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Zoncolan, zoncolan, zoncolan....

Vi visste jo at det var bratt, men jøssenamn dette var seige greier! Vi varmet opp i kanonværet med et kanonpass (Sella Campigotto), som spesielt Ola forelsket seg i. Deretter gikk vi bang - rett i bakken. Aldri har vi syklet så bratt og så langt - det er merkelig når 10% stigning plutselig benyttes som hvile... Fredrik kjørte særdeles sterkt & gruset Ola grundig. Men begge måtte innrømme at beina hadde vært i bakken opptil flere ganger. Inger Eline derimot vispet opp bakken uten pause, som en målbevisst fjellgeit. For en dame!!!!

Her ser vi litt av utsikten fra toppen & to fornøyde karer.





Vi er slitne og fornøyde med oss selv nå, og gleder oss til banketten i kveld. Og i morgen blir det enda mere sykling :)

Et par bonusbilder :) Lille-Fredrik justerer hjul og kassetter før bakkene. Og en mør og sliten gruppe på toppen.





Calalzo di Cadore - Arta Terme. 86 km & 2318 høydemeter.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Yay - sykkelferie!

Det er altså så flott her nede! Særlig nå som været er gull :) Etter en natt full av søvn (vi sa ingen ting om flue- & tordenskrall-marerittet natt til i går...), vispet vi ut fra Cortina med det aller beste humøret. Se hvor fint det var litt oppe i bakken. Cortina vel plassert nede i dalen :)





Vi tråkket opp tre pass i dag - nesten like mange som de tre første dagene tilsammen. Her markerer Fredrik ved Passo di Giau.


Vi koster på oss noen andre flotte bilder fra turen :)








Lille-Fredrik jobbet som en helt i bakkene i dag - ingen har fortjent så mye målgangspils som han!


I morgen blir det Zoncolan - ajajaj - skrekkblandet fryd!!!

Cortina d'Amprezzo - Calalzo di Cadore. 86 km & 2267 høydemeter.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Om Dolomitter, vinteridrett og Romere

Dolomittene er jammen bratte! Vi er vel fremme i Cortina og er fornøyde med dagens innsats. Det er ikke så mange kilometerne med alt for bratt som skal til for at vi skal bli møre i beina.... Dagens etappe var liksom den aller korteste og med færrest høydemeter. Men det hjelper lite når alle sammen blir kastet på oss samtidig. Jøss. Her ser vi Fredrik gi absolutt alt på vei opp mot Rifugio Auronzo (2348):


Men fint & røfft er det i hvert fall. Liksom veldig lite alpete - bare se på bildene:





På vei østover om morgenen passerte vi Toblach, ikke ukjent for sin lokale vintersportstjerne.


Utenfor rommet vårt på hotellet har Romerne vært og bygget igjen. Flinke folk, men sprø!


Olang - Cortina d'Ampezzo. 65 km & 1349 høydemeter.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Dag 2 og plutselig i Italia

Det virker som om det er mye finere klima i Italia enn i Østerrike! I dag fikk vi også vær i massevis. Hagl så store som veldig små neper, rufsevind og kokende sol. Oppe i lia måtte vi søke tilflukt i et lite skur midt i de verste bygene. Her ser vi Inger Eline og Fredrik ankomme skuret. Lille-Fredrik benytter anledningen til å få i seg en velfortjent banan innendørs.






Fin vispetur ellers - ikke for langt og ikke for bratt . "No chain" som de sier i sykkelfamilien :)



Og så hadde vi jo en super nedkjøring fra Passo de Stalle (2052) - grensen til Italia. Her var veien så smal at den ble enveiskjørt en gang i timen. Småsvingete, bratt og herlig :)



Vel inne i Italia syklet vi fort forbi Valle di Anterselva i duskregn & kom frem til hotellet i Olang i strålende sommer og solskinn - i fullt, klissvått høstantrekk. Lekkert :)

Anne-Kristin og Reidar (formann i IL Bonette) nyter sola i Olang. Fredrik nyter et glass Weissbier også :)







Og Inger Eline & Lille-Fredrik nyter hverandre. <3


Lienz - Olang. 82 km & 1571 gøyemeter

- Posted using BlogPress from my iPhone

Großglockner & deromkring

I dag ble det en storslått tur opp til Großglockner-passet. Superdupervær og lette tråkk i en ganske så bratt og lang bakke. Großglockner (3798 meter) er det høyeste fjellet i Østerrike! Passet ligger riktignok bare på 2500 meter, men der og da føltes det høyt nok. Her er et par bilder - enjoy:





Så snart vi hadde syklet gjennom den lille tunnellen øverst i passet, ble det plutselig slutt på alt det superdupre været og vi fikk en herlig blanding av duskregn, slagregn, hagl & torden og lyn & alt som hører med. Øs pøs! Men nå er kroppene lauget, målgangspils drukket og solbrilllene pusset, så vi satser på bedre vær i morgen.

Fredrik syklet som vanlig sterkt i dag. Her ser vi ham kjøre et klassisk Cadel Evans-jag i stigningene opp mot passet. Ola kom seg også fint opp bakkene.


Uansett vær - reiseleder Torfinn sørger alltid for at gruppehumøret holdes ved like. Viktig for moralen det....


Og jammen fikk vi ikke et blinkskudd av Inger Eline der hun inntar vel fortjent næring oppe i bakken :)



Og i morgen skal vi til Italia. Det blir fint.

Zell am See - Lienz. 91 km & 2180 høydemeter

- Posted using BlogPress from my iPhone

Endelig innlosjert :)

Da er vi omsider god innlosjert og bespist ved Gasthof Gruner Baum i Zell am See. Det er håp!

Fredrik er i storslag, heldigvis, og strutter av overskudd inn mot starten i morgen tidlig.




Rykter og turprogrammet sier at vi skal starte forsiktig med stigningen opp mot Grossglockner-passet. 11 av de 15 kilometerne holder over 10% stigning, så vi blir nok forhåpentligvis varme i trøyene sånn etter hvert.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Zell am See

Hurra!!! Enda en tur!!!

Yepps - og vi reiser allerede i morgen! Denne gangen går turen fra Zell am See i Østerrike til Bassano di Grappa i Italia. Ryktene sier at det blir massevis av både svinger og høydemeter. Vi gleder oss blant annet til stigningen opp mot Monte Zoncolan - en klassiker fra Giro di Italia (2003, 2007, 2010 og 2011). Her skal vi vispe en kosemil med gjennomsnittlig (!) stigning på 12 %.

Vi har tatt bilde av ruten - i Giro-rosa selvsagt. Zell am See ligger ca. øverst og ved sjøen nederst ser vi Venezia. Tenker at det blir litt tid til litt kvalititetstid i gondolene der etter at vi har passert målseilet i Bassano.

Inger Eline og Lille-Fredrik er selvsagt med - og jammen ser det ut til at vi møter Reidar og Lena fra gamle dager også :) Det betyr forhåpentligvis en revitalisering av IL Bonette - kanskje klarer vi å gjennomføre årsmøte?

Fredrik klarte å sykle i sønder det nye gliset som han kjøpte i fjor - same procedure as every year - og stiller med en splitter ny og topprigget Cannondale Super Six Evo. Det er jammen en sykkel som matcher rytteren!

Nå er det pakking av solbriller, kroppskremer og shorts. Vi blogges :)

Hmmmm - da var turen over

Da er alle vel hjemme og godt er det. Ryanair var så hyggelige at de fraktet oss fra Bergamo til Sandefjord. Ola forlenget ferien litt ved å reise fra Oslo til Trondheim. Laaaaang dag.

Ola og Fredrik melder av for årets ferieprosjekt og takker for strålende turarrangering, guiding, nye vennskap, mye god oppkledning til frokost og deilig småkniving i bakkene. Plutselig dukker det nok opp nye kneiker som skal forseres :)

Ola og Fredrik Like Bergodal!

Dag 8 - På vei hjem...

"D" for Domodossola! Siste dag ble en fin og solfylt dag - bare ett Simplonpass for å komme oss over grensen til Italia. Helt fritt for visping ble det ikke - vi gjorde vel 1300 høydemeter over to mil. Resten av ruten var vel mest transport - huhei hvor det gikk innimellom alle vindkastene.






Her står Fredrik og Tomas klare til start. I dag var det Tomas som eide bakkene - plutselig ble han borte og vi fant ham ikke igjen før oppe på toppen.

Så ble det målgangspils, bussing, lauging, sprading, kulinarisering, sigarpatting og en alt for kort natt i Bergamo...

- Posted using BlogPress from my iPad

Dag 7 - Episk rute og mengder med vind

Det så litt stusslig ut da vi tittet gjennom soveromsvinduet i morges. Veldig mye tåke. Ganske kaldt var det også, så de fleste kledde seg for en god norsk vinterdag. Tomas kledde seg for en litt rar toillvinterdag, faktisk :)







Men så plutselig, såvidt på andre siden av fjellet var da været ganske så flott. Sjekk bildet vi tok etter toppen av Grimselpasset. Kaldt og mye vind - men tross alt flott :)




Fredrik stilte i klatretrøye i dag, og vi vet hva det betyr. Han hufset opp til Nufenenpass i rakettfart. Jøss som den gutten kan sykle. Sterkt! Deretter ble det St. Gotthardpass. Her viser Fredrik frem starten av brosteinene. Kanonflott klatring, veldig ristete og bratt - og frisk gufsevind midt i mot. Ingen slet med podagra og vi fikk ikke hagl. Takk til vår favoritthelgen :)







Yepps - en haug med brostensserpentinere!

Som om ikke det skulle være nok tøyset vi oss opp Furkapasset til slutt. Her var det ikke så grusomt bratt og vi fikk til og med litt hjelp av vinden.



Det ble nok ikke kaffe og is på Hotell Belvedere. Det var stengt og dessuten var vi vel egentlig klare for å trille til hotellet. Det ble en liten haug med sykkeltimer i dag...



Tomas måtte kaste inn håndkleet på grunn av sykkeltrøbbel. Regner med at han gruser oss i bakkene i morgen. Inger Eline og Lille-Fredrik prioriterte hverandre i dag og syklet hard og sammen - herlig!

- Posted using BlogPress from my iPad