onsdag 1. august 2012

Zoncolan, zoncolan, zoncolan....

Vi visste jo at det var bratt, men jøssenamn dette var seige greier! Vi varmet opp i kanonværet med et kanonpass (Sella Campigotto), som spesielt Ola forelsket seg i. Deretter gikk vi bang - rett i bakken. Aldri har vi syklet så bratt og så langt - det er merkelig når 10% stigning plutselig benyttes som hvile... Fredrik kjørte særdeles sterkt & gruset Ola grundig. Men begge måtte innrømme at beina hadde vært i bakken opptil flere ganger. Inger Eline derimot vispet opp bakken uten pause, som en målbevisst fjellgeit. For en dame!!!!

Her ser vi litt av utsikten fra toppen & to fornøyde karer.





Vi er slitne og fornøyde med oss selv nå, og gleder oss til banketten i kveld. Og i morgen blir det enda mere sykling :)

Et par bonusbilder :) Lille-Fredrik justerer hjul og kassetter før bakkene. Og en mør og sliten gruppe på toppen.





Calalzo di Cadore - Arta Terme. 86 km & 2318 høydemeter.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar