En viktig del av våre ferieprosjekter er selvsagt internasjonal forbrødring og kulturstudier, gjerne med litt distanse og skråblikk. Det handler da ikke bare om sykkel heller! Ola har tjukkeste slekta nede i Sveits og vi kan nok plutselig komme i kontakt med et søskenbarn eller to oppe i høyden. Kanskje får vi se ekte norskættede sveitsere med både alpehorn og tradisjonell folkedrakt?
Vi husker vel alle da Sveits stilte i Grand Prix '77 med selveste Pepe Lienhard og alpehornet "Swiss Lady"? Gruppen stakk av med en flott sjetteplass. Vi har lagt ut en liten lenke til fremføringen på jåotjub - forøvrig med en introduksjon på norsk som malerisk beskriver alpehornets konstruksjon og mystikk...
Mange tror at det er umulig å kombinere jodling og terrengsykkel. Sjekk denne lenken:
Førr ei dame! Ikke bare er hun søt, smiler, danser, terrengsykler, jazzer og jodler. Neida - hun synger selvsagt flytende og sprudlende på tysk og fransk såvel som engelsk. Jodel makes me happy - macht mich glücklich. Fantastisk! Det finnes forøvrig to typer jodling - Naturjodel som er sang uten tekst og Juchzin som består av korte rop med meningsinnhold. Ola mener bestemt at jodling passer alldeles glimrende sammen med seidelsvinging.
Fondue er egentlig et samlebegrep for flere vanlige franske og sveitsiske matretter tilberedt rett på bordet i en kjele over en flamme. Fondue på italiensk heter fonduta - det kan bli nyttig når vi er i Bergamo, Como eller Domodossola!
Ostefonduen ble oppfunnet i de sveitsiske alpene av ren og skjær nødvendighet - de hadde behov for spiselig mat i vintersesongen. Sånn sett er det rart at fondue ikke er en norsk tradisjon - vi har da også behov for spiselig mat i vintersesongen. Rart å tenke på hvor forskjellig ting kan være.
Felles for all ostefondue er at en kjele gnis inn med hvitløk. Deretter tilsettes ost, vin, krydder og maismel eller hvetemel. Brødterninger dyppes ned i blandingen. I en perfekt ostefondue blir blandingen holdt på en temperatur som er lav nok til å forhindre at innholdet brenner seg fast i bunnen av kjelen, men samtidig høy nok til å holde osten jevn og flytende. Ideelt vil det nederst i kjelen være et tynt lag med stekt, men ikke brent, ost. På fransk blir dette laget kalt la religieuse. Det er am strengsten verboten å miste brødbiten i gryta - den som er så uheldig å miste en brødbit ned i fonduen, straffes på en eller annen måte. I gamle dager var straffen fem stokkeslag for første glipp, 20 piskeslag for andre og drukning for tredje. I dag er det mer vanlig å spandere vin på de andre middagsgjestene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar